Kommunikasjonsferdigheter - veileder
3. Skrive
Å skrive på arbeidsplasser betyr å kommunisere i skriftlig form til forskjellige målgrupper. Skrivekompetanse indikerer å kommunisere med forskjellige formål, til forskjellige målgrupper, i forskjellige stiler og sjangere. Skrive-kyndighet krever kompetanse i tekst-struktur, setnings-formulering, bruk av passende ord og uttrykk og kompetanse i korrekt formell og generisk bruk av språk innen grammatikk, stavemåte og tegnsetting.
Egenvurdering: Utfør egenvurdering til målgruppe / innlærere om skriftlig kompetanse. (linker til studentenes vurdering)
Formål med skrivekompetanse er å:
- justere og være oppmerksom på å skrive til forskjellige målgrupper
- beherske andre skrivemåter og tekstsjangere
- bruke ord og uttrykk som er egnet for formålet med teksten
- skrive komplette og forståelige setninger
- skrive uten feil i tegnsetting og stavemåte
- kunne uttrykke sin egen mening i skriftlig form og uttrykke personlige erfaringer
- kunne argumentere (for og imot) og begrunne sine egne faglige standpunkter i skriftlig form
- kunne reflektere over og vurdere egen læring i skriftlig form
Modelltekst: Velg en tekst fra arbeidsplassen og bruk denne som en modell for hvordan du skriver en sammenhengende tekst (et eksempel fra helsevesenet eller catering). Vær oppmerksom på ulike nivåer i tekst og la innlærerne svare på disse spørsmålene:
a) Hvilken type tekst eller sjanger er det? (rapport, notat, instruksjon)
b) Hva er formålet med eller hovedideen til teksten, og hvordan finner du den?
c) Hvem er målgruppe (r) av teksten?
d) Hvor mange avsnitt er det i teksten?
e) Hvor i teksten finner du viktig informasjon?
f) Identifiser subjekt og verbal i enkelte setninger.
g) Hva er det første ordet / åpningsordet i setninger?
h) Hvordan bruker teksten skilletegn?
Be innlærerne om å sammenligne sin egen bevissthet om tekstoppbyggingen med medarbeidere.
Sjanger / teksttype: Når du skriver, er oppmerksomhet om / på teksttype eller sjanger viktig. Velg en sjanger som tilsvarer et bestemt formål eller form for kommunikasjon. For eksempel et notat som er et utdrag av en lengre originaltekst (muntlig - fra et møte, eller skrevet fra en artikkel /informasjonsbrev), en annen struktur enn en invitasjon til et møte. Oppbyggingen av en tekst er i stor grad bestemt av sjanger.
Aktivitet 1:
Få innlærerne til å sammenligne to forskjellige tekster fra arbeidsplassen og be dem om å beskrive forskjellene i strukturen.
Formål: Når du skriver en tekst, er det viktig å ha det spesifikke formålet i tankene. Pass på at innlærerne formulerer denne hensikten klart i begynnelsen av teksten. Forskjellige formål kan for eksempel være å informere, oppsummere, beskrive (en arbeidsprosess), invitere (til et møte, feiring), lage en arbeidsplan, å skrive en referanse / anbefaling.
Aktivitet 2:
Be innlærerne om å skrive et sammendrag /notat av sitt siste møte på jobb. Hvor setter de formålet med møtet?
Målgruppe: Skrivestilen må svare til mottaker eller målgruppe av tekst. Å skrive et notat til en god kollega er noe annet enn å skrive et brev til en toppleder på arbeidsplassen. Utfordringen er å skrive en formell tekst til en mer eller mindre ukjent mottaker. Dette krever en klar hensikt og innhold, riktig bruk av språk og grammatikk, korrekte setnings-formuleringer og passende ord og uttrykk. Alt i alt må teksten og språkbruken være så korrekte som mulig, uten feil eller misforståelser.
Aktivitet 3:
Be innlærerne om å skrive en kort tekst til to forskjellige målgrupper; en kollega (formell) og en veldig god venn (uformell). Identifiser forskjellene i uttrykk og språkbruk, relatert til mottakerne.
Tekstorganisering: Å organisere innholdet i en tekst, er veldig avhengig av sjangeren. Et notat fra et jobbmøte, er organisert forskjellig fra en rapport om en pasient i en helseinstitusjon eller en rapport om en vanskelig situasjon på et kjøkken. Vi vil presentere noen prinsipper for å organisere en rapport. En rapport må inneholde og svare på tre problemer: Hva skjedde? Hvordan skjedde det? Hvorfor skjedde det? Videre må vi også svare på: Hva gjorde vi med det?
De viktigste problemene er sammenheng og logisk struktur i tekst. For å presisere dette, bruk funksjoner, ord og uttrykk som understreker sammenheng, som først og fremst, for det første, for det andre, i tillegg, dessuten, alt i alt, for å konkludere, til tross for, derved.
Informasjonsstruktur handler om hvor i tekst du legger viktig informasjon, og mindre viktig informasjon. En grunnleggende regel er å sette viktig informasjon først i tekst, først i avsnitt og først i setning.
Avsnitt: En tekst er organisert i avsnitt. Et avsnitt inneholder et eget problem, et tema, et argument. Når du starter et nytt tema, merkes dette med et nytt avsnitt.
Setning: Det som gjør en tekst god og sammenhengende, er stort sett avhengig av hvordan setninger formuleres. Noen grunnleggende regler skal følges: variasjon i åpning (første ord) av setninger, variasjon mellom korte og lange setninger, variasjon i helsetninger med og uten leddsetninger, variasjon i bruk av underordnede leddsetninger. Og til slutt: En setning er knyttet til den forrige setningen. Dette kan gjøres ved å bruke ord som: derfor, på den ene/ den andre siden, derimot, derved, når, fordi, som.
Tegnsetting: Måten vi bruker tegnsetting på, gir mening til en tekst. I formelle arbeidsbaserte tekster, skal man unngå utropstegn og flere punktum etter hverandre. Disse tegnene uttrykker følelser og personlige holdninger, noe som ikke er helt riktig å bruke i formelle tekster. Å bruke tegnsetting korrekt, er imidlertid viktig i arbeidsbaserte tekster som kommuniserer til ulike målgrupper.
Aktivitet 4:
Be innlærerne om å skrive en rapport fra en situasjon, en opplevelse på jobb (catering eller helsetjenester). Følg notatene ovenfor. Få innlærerne til å lage et utkast og oppfordre dem til å be om tilbakemelding. La dem lage en endelig tekst.