Print bookPrint book

Kommunikasjonsferdigheter - veileder

Site: Digital Community and Innovation in Adult Education and Basic Skills
Course: Key Competences at Work: Trainer's book and Learner's book
Book: Kommunikasjonsferdigheter - veileder
Printed by: Guest user
Date: Sunday, 21 July 2024, 6:39 PM

1. Introduksjon til kommunikasjonsferdigheter

Kommunikasjon handler om å bruke språk i ulike situasjoner og i forskjellige sammenhenger, til ulike målgrupper, og i forskjellige språkstiler. Kommunikasjon innebærer også å bygge relasjoner og å formidle et bestemt budskap. Kommunikasjon omfatter å lytte, tale, lese, skrive og bruke digitale verktøy. Hovedmålet er å bli forstått og forstå hva som blir sagt og/eller skrevet.

 



Denne modulen er organisert i emner som presenterer strategier for veiledere for hvordan å utvikle kommunikasjonsevner, og er etterfulgt av underemner som presenterer hvordan innlærere kan utvikle disse ferdighetene.

Innholdet er delt inn i lese, skrive, lytte, tale og digitale verktøy. (linker til de forskjellige delene)

Det anbefales at innlæreren begynner med egenvurdering av sin generelle kommunikasjonskompetanse for å få oversikt over mulige utfordringer. (link til egenvurdering)

2. Lese

Å lese betyr å skape mening fra tekst på papir eller skjerm. Å lese innebærer ikke bare en teknisk evne til å lese, men også å oppfatte meningen med teksten. Det betyr også å forstå, reflektere og reflektere kritisk. Kompetanse i lesingstekster indikerer også å forstå tekster i vid forstand, ikke bare verbale tekster, men også illustrasjoner, grafer, symboler og andre modaliteter og funksjoner i disse uttrykksmåtene.


Egenvurdering:

Utfør egenvurdering til målgruppe / studenter om lesekompetanse.(linker til studentenes vurdering)


Lesekompetanse betyr å:

  • lese skjerm- og papirtekster kritisk og på en selvstendig måte
  • kunne stille spørsmål og snakke om innholdet i tekster
  • søke informasjon av forskjellige slag
  • være kjent med nye rutiner eller arbeidsoppgaver
  • forstå daglige meldinger fra kolleger og leder
  • forstå formålet med en tekst
  • forstå komplekse setninger og vanskelige ord og uttrykk
  • bruke ulike lesestrategier som er relevante for teksttyper og formål
  • forstå tekster av forskjellige modaliteter, som illustrasjoner, grafer, bilder og symboler


Hva er de mest brukte tekstene på arbeidsplassen?

Velg en tekst som er relevant for antatt kompetanse og tilpasset innlærernes alder, kjønn, arbeidserfaring, bakgrunn og etnisitet (en tekst innenfor Human Resources kan være et eksempel).


Aktivitet 1:

Lese høyt: Start med at innlærerne leser teksten høyt. Er det flytende eller stakkato? Stakkato lesing kan indikere utfordringer med å forstå ord, setninger eller deler av teksten. La innlærerne oppsummere innholdet i teksten. Har han / hun forstått innholdet? Diskuter med veilederen mulige utfordringer i teksten som ord og uttrykk, setninger eller avsnitt.

Viktig informasjon: Fordeling av informasjon i tekster kan være relevant. Forklar strukturen av den viktige informasjon på både avsnitts- og setningsnivå. Nøkkelinformasjonen i avsnittet er alltid i begynnelsen av et avsnitt. Vi beskriver dette som tematisk(e) setning(er). Resten av avsnittet forklarer / eksemplifiserer / gir grunner for disse åpningssetningene. Nøkkelinformasjonen i setninger er vanligvis foran /i begynnelsen av en setning. Vi beskriver dette som fokus i setningene.

Aktivitet 2:

Be innlærerne om å lese teksten. De skal være oppmerksomme på tematiske setninger i avsnittet og det viktigste innholdet i setningene. Sjekk om dette gjør det enklere å forstå tekstinnholdet. Ordforråd i faglige tekster er preget av spesifikke faglige ord / terminologi og uttrykk sannsynligvis ukjent for innlærere.

Aktivitet 3:

Be innlærerne om å legge merke til disse ordene og uttrykkene. Forklaringer av slike ord og uttrykk kan gjøres på flere måter; ved å vise konkrete eksempler, ved synonymer, ved tegninger, ved forklaringer med enkle ord osv. Pass på at staving og uttale er riktige. Kontroller forståelsen av disse ordene / uttrykkene ved å gjenta.

Aktivitet 4:

Vurder innlærerens forståelse av ord / uttrykk ved å bruke / lese disse i nye tekster (skriv og omskriv, uttale, si høyt, bruk dem i tekster, få tilbakemelding). Målet er å utvikle ordforråd.

Aktivitet 5:

Finn en annen tekst på papir, kombinert med illustrasjoner, grafer o.l. La innlærerne lese teksten. Kontroller forståelsen ved å la innlæreren muntlig tilbakestille / gjenta innholdet, og forklare forskjellige modaliteter.Spør innlæreren hvor han / hun finner den viktige informasjonen i teksten. Be innlærerne om å formulere formålet med teksten. Sjekk lesestrategiene.

(Aktiviteter relatert til lesing av tekster på skjermen og Internett, se emne "Digitale verktøy")


3. Skrive

 Å skrive på arbeidsplasser betyr å kommunisere i skriftlig form til forskjellige målgrupper. Skrivekompetanse indikerer å kommunisere med forskjellige formål, til forskjellige målgrupper, i forskjellige stiler og sjangere. Skrive-kyndighet krever kompetanse i tekst-struktur, setnings-formulering, bruk av passende ord og uttrykk og kompetanse i korrekt formell og generisk bruk av språk innen grammatikk, stavemåte og tegnsetting.


Egenvurdering: Utfør egenvurdering til målgruppe / innlærere om skriftlig kompetanse. (linker til studentenes vurdering)


Formål med skrivekompetanse er å:

  • justere og være oppmerksom på å skrive til forskjellige målgrupper
  • beherske andre skrivemåter og tekstsjangere
  • bruke ord og uttrykk som er egnet for formålet med teksten
  • skrive komplette og forståelige setninger
  • skrive uten feil i tegnsetting og stavemåte
  • kunne uttrykke sin egen mening i skriftlig form og uttrykke personlige erfaringer
  • kunne argumentere (for og imot) og begrunne sine egne faglige standpunkter i skriftlig form
  • kunne reflektere over og vurdere egen læring i skriftlig form


Modelltekst: Velg en tekst fra arbeidsplassen og bruk denne som en modell for hvordan du skriver en sammenhengende tekst (et eksempel fra helsevesenet eller catering). Vær oppmerksom på ulike nivåer i tekst og la innlærerne svare på disse spørsmålene:

a) Hvilken type tekst eller sjanger er det? (rapport, notat, instruksjon)

b) Hva er formålet med eller hovedideen til teksten, og hvordan finner du den?

c) Hvem er målgruppe (r) av teksten?

d) Hvor mange avsnitt er det i teksten?

e) Hvor i teksten finner du viktig informasjon?

f) Identifiser subjekt og verbal i enkelte setninger.

g) Hva er det første ordet / åpningsordet i setninger?

h) Hvordan bruker teksten skilletegn?

Be innlærerne om å sammenligne sin egen bevissthet om tekstoppbyggingen med medarbeidere.


Sjanger / teksttype: Når du skriver, er oppmerksomhet om / på teksttype eller sjanger viktig. Velg en sjanger som tilsvarer et bestemt formål eller form for kommunikasjon. For eksempel et notat som er et utdrag av en lengre originaltekst (muntlig - fra et møte, eller skrevet fra en artikkel /informasjonsbrev), en annen struktur enn en invitasjon til et møte. Oppbyggingen av en tekst er i stor grad bestemt av sjanger.

Aktivitet 1:

Få innlærerne til å sammenligne to forskjellige tekster fra arbeidsplassen og be dem om å beskrive forskjellene i strukturen.

Formål: Når du skriver en tekst, er det viktig å ha det spesifikke formålet i tankene. Pass på at innlærerne formulerer denne hensikten klart i begynnelsen av teksten. Forskjellige formål kan for eksempel være å informere, oppsummere, beskrive (en arbeidsprosess), invitere (til et møte, feiring), lage en arbeidsplan, å skrive en referanse / anbefaling.

Aktivitet 2:

Be innlærerne om å skrive et sammendrag /notat av sitt siste møte på jobb. Hvor setter de formålet med møtet?

Målgruppe: Skrivestilen må svare til mottaker eller målgruppe av tekst. Å skrive et notat til en god kollega er noe annet enn å skrive et brev til en toppleder på arbeidsplassen. Utfordringen er å skrive en formell tekst til en mer eller mindre ukjent mottaker. Dette krever en klar hensikt og innhold, riktig bruk av språk og grammatikk, korrekte setnings-formuleringer og passende ord og uttrykk. Alt i alt må teksten og språkbruken være så korrekte som mulig, uten feil eller misforståelser.

Aktivitet 3:

Be innlærerne om å skrive en kort tekst til to forskjellige målgrupper; en kollega (formell) og en veldig god venn (uformell). Identifiser forskjellene i uttrykk og språkbruk, relatert til mottakerne.

Tekstorganisering: Å organisere innholdet i en tekst, er veldig avhengig av sjangeren. Et notat fra et jobbmøte, er organisert forskjellig fra en rapport om en pasient i en helseinstitusjon eller en rapport om en vanskelig situasjon på et kjøkken. Vi vil presentere noen prinsipper for å organisere en rapport. En rapport må inneholde og svare på tre problemer: Hva skjedde? Hvordan skjedde det? Hvorfor skjedde det? Videre må vi også svare på: Hva gjorde vi med det?

De viktigste problemene er sammenheng og logisk struktur i tekst. For å presisere dette, bruk funksjoner, ord og uttrykk som understreker sammenheng, som først og fremst, for det første, for det andre, i tillegg, dessuten, alt i alt, for å konkludere, til tross for, derved.

Informasjonsstruktur handler om hvor i tekst du legger viktig informasjon, og mindre viktig informasjon. En grunnleggende regel er å sette viktig informasjon først i tekst, først i avsnitt og først i setning.

Avsnitt: En tekst er organisert i avsnitt. Et avsnitt inneholder et eget problem, et tema, et argument. Når du starter et nytt tema, merkes dette med et nytt avsnitt.

Setning: Det som gjør en tekst god og sammenhengende, er stort sett avhengig av hvordan setninger formuleres. Noen grunnleggende regler skal følges: variasjon i åpning (første ord) av setninger, variasjon mellom korte og lange setninger, variasjon i helsetninger med og uten leddsetninger, variasjon i bruk av underordnede leddsetninger. Og til slutt: En setning er knyttet til den forrige setningen. Dette kan gjøres ved å bruke ord som: derfor, på den ene/ den andre siden, derimot, derved, når, fordi, som.

Tegnsetting: Måten vi bruker tegnsetting på, gir mening til en tekst. I formelle arbeidsbaserte tekster, skal man unngå utropstegn og flere punktum etter hverandre. Disse tegnene uttrykker følelser og personlige holdninger, noe som ikke er helt riktig å bruke i formelle tekster. Å bruke tegnsetting korrekt, er imidlertid viktig i arbeidsbaserte tekster som kommuniserer til ulike målgrupper.

Aktivitet 4:

Be innlærerne om å skrive en rapport fra en situasjon, en opplevelse på jobb (catering eller helsetjenester). Følg notatene ovenfor. Få innlærerne til å lage et utkast og oppfordre dem til å be om tilbakemelding. La dem lage en endelig tekst.

4. Lytte og tale

Å lytte og tale er nært forbundet. Det handler om muntlig kommunikasjon, eller bruk av muntlig språk. Å lytte og tale er på den ene siden karakteristiske for spontan språkbruk. Det kan imidlertid også kreve formell og forberedt bruk av språk. På arbeidsplasser er både uformell, spontan og formell muntlig kommunikasjon en del av det daglige arbeidet.

Egenvurdering: Utfør egenvurdering til målgruppe / innlærer om kompetanse i å lytte og tale (linker til innlærerens egenvurdering).

Formål med å lytte og tale er å:

  • være oppmerksom på og tilpasse kommunikasjonen til den kommunikative konteksten og situasjonen
  • tilpasse språkbruk til mottaker
  • utvikle evne til å snakke eller lage presentasjoner på møter og formelle sammenkomster
  • lære strategier for å snakke spontant
  • lære strategier for turtaking i diskusjoner og samtaler
  • bruke samtale for å fremme egne og andres interesser
  • opprettholde fokus og konsentrasjon når du lytter til andre
  • være oppmerksom på å lytte for å forstå


Være bevisst og forberedt: Å bruke språk muntlig på arbeidsplasser betyr ofte å være forberedt og være bevisst på hvordan man skal snakke. Presentasjon på møter eller i formelle situasjoner krever bevissthet og forberedelse av språkbruk generelt. Å være oppmerksom på hvem man snakker til, formålet med å snakke og innholdet, er svært viktig.

Ulike stiler og måter å kommunisere på: talemåten må tilpasses kommunikasjonsformer: dialog eller monolog, korte instruksjoner, informasjon, spørsmål eller diskusjoner. Hver form krever på sett og vis forskjellige stiler og uttrykk. Å kunne kommunisere muntlig forutsetter også evne til å kommunisere fleksibelt og effektivt i både kjente og ukjente situasjoner.

Høflighet og klarhet: muntlig kommunikasjon krever også høflighet og klarhet i valg av hensikt, ord og uttrykk for å unngå misforståelse.

Lytte: Muntlig kommunikasjon innebærer også å lytte, motta og svare på meldinger, informasjon eller instruksjoner fra kolleger, ledere, kunder, pasienter eller pårørende. Lær hvordan du unngår misforståelser og upassende tale av noe slag.


Aktivitet 1:

La innlærerne studere disse videoene, og analysere måten å snakke på eller kommunisere mellom personer relatert til stil, målgruppe, uttrykk generelt (LINKER: eksempler på ulike videoer fra catering og helsetjenester). Gi en vurdering.

Aktivitet 2:

La innlærerne studere en video relatert til arbeid, hvor to eller flere personer kommuniserer - men uten lyd. Spør innlærerne om å skrive ned kommunikasjonsfrasene / uttalene på den måten de tror det burde være. Sammenlign med en kollega.

Aktivitet 3:

Få innlærerne til å revurdere sin siste muntlige kommunikasjon med en kollega, en kunde, en pasient, osv. Spør dem om de kunne gjøre dette på en bedre måte, og hvordan.



5. Digitale verktøy

Digitale verktøy krever digitale ferdigheter, og handler om å kunne bruke sosiale medier, smarttelefon, APP, Internett og digitale ressurser effektivt og ansvarlig, for å løse praktiske oppgaver, finne og behandle informasjon, designe digitale produkter og formidle innhold. Alle arbeidsplasser krever av sine ansatte evne til å forholde seg til og bruke digital informasjon. Det er også nødvendig å ha digitale ferdigheter for å kunne forholde seg aktivt til digital informasjon og bruke denne informasjonen i nye situasjoner og omgivelser.

Egenvurdering: Utfør egenvurdering til målgruppe / innlærere om kompetanse ved bruk av digitale verktøy (lenker til innlærernes vurdering).


Mål for bruk av digitale verktøy:

  • lese og tolke informasjon fra digitale ressurser
  • lese hypertekster
  • navigere kritisk mellom ulike kilder
  • søke og vurdere informasjon fra digitale kilder
  • bruke søkeverktøy og beherske søkestrategier i fagrelaterte / profesjonelle oppgaver
  • produsere og redigere digitale tekster
  • bruke grunnleggende regler for beskyttelse av personlig integritet på Internett og sosiale medier
  • reflektere etisk om internett og sosiale medier som kommunikasjons- og informasjonskanal


Aktivitet 1:

Be innlærerne om å skrive en epost til en kollega om en arbeidsrelatert oppgave / en melding. Kontroller bruken av hans / hennes beherskelse av tastaturet.

Aktivitet 2:

Be innlærerne om å skrive en rapport om en arbeidsoppgave, (rapport fra pasient, kunde, osv.). Sjekk skrivestilen, bruk av stavekontrollen, osv. Hva er utfordringene?

Aktivitet 3:

Få innlærerne til å søke informasjon på Internett om et arbeidsrelatert problem: Merk prosessene for søk, bruk av kilder og kritisk holdning til informasjon. Hva er utfordringene?