Kulturbevissthet

1. Introduksjon til kulturbevissthet

Å være kulturbevisst innebærer en evne til å kommunisere effektivt og hensiktsmessig i interkulturelle situasjoner basert på ens interkulturelle kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det innebærer med andre ord kunnskap om andre, kunnskap om seg selv, ferdigheter til å tolke og forholde seg til annerledeshet og mangfold, ferdigheter til å oppdage og / eller samhandle, verdsette andres verdier, tro og oppførsel, og sist men ikke minst å relativisere seg selv.

La innlærerne starte med egenevaluering av sin kulturelle bevissthet og generelle kulturforståelse for å få oversikt over sine mulige utfordringer, HER (Link til egenevaluering)

2. Kommunikasjon med flerspråklige kolleger

Andrespråk kan bli både innlært og tilegnet - gjennom regelbaserte instruksjoner i skolene og / eller praksis og eksponeringer i virkelige kommunikative sammenhenger. Dette er en krevende prosess som absolutt krever mye innsats og fører til emosjonelle reaksjoner eller identitetsendringer hos flerspråklige personer. Under denne langvarige læringsprosessen er immanent støtte og hjelp fra førstespråksbrukere utvilsomt av stor verdi.

Egenvurdering:

Utfør egenvurdering til målgruppe / innlærere om kommunikasjon med flerspråklige kolleger (lenker til innlærerens vurdering).

Formål med kommunikasjon med flerspråklige kolleger er å:

• forstå at læring og bruk av andrespråk innebærer langsommere prosesseringshastighet
  
• kunne forstå, godta og tilpasse seg alternative måter å bruke et språk på
  
• være åpen for variasjoner i uttale, ordforråd og syntaks hos flerspråklige personer
  
• lære hvordan du retter feil og misforståelser
  
• forhandle om mening
  

Aktivitet 1:

Hvor kommer de fleste av de flerspråklige på arbeidsplassen din fra? Diskuter noen av egenskapene til deres morsmål. Hvilke utfordringer møter de på grunn av deres språklige bakgrunn?

Snakk rundt verdenskartet: Start med de flerspråklige og la dem presentere sine egne språk. Diskuter med veilederen mulige utfordringer med å snakke, lytte, lese eller skrive. Prøv å identifisere så mange verdensspråk som mulig på kartet.

Aktivitet 2:

Be førstespråksbrukerne om å analysere noen fortellinger /samtaler som er fortalt / utført av de flerspråklige. Innlærerne bør ta hensyn til uttale og ordforråd og diskutere hva slags misforståelser som er mulige og hvorfor.

Aktivitet 3:

Be de flerspråklige om å spørre førstespråkbrukerne om betydningen av noen valgte, spesifikke faglige ord og uttrykk. Forklaringer av slike ord og uttrykk kan gjøres på flere måter; ved å vise konkrete eksempler, ved synonymer, ved tegninger, ved forklaringer i enkle ord, o.l. Hjelp førstespråksbrukerne til å gjennomføre forklaringene.

Aktivitet 4:

Spør to forskjellige flerspråklige personer om å diskutere et bilde som representerer en situasjon fra arbeidsmiljøet. Resten av innlærerne skal fungere som publikum som skal analysere samtalen og forsøke å registrere visse feil. Diskuter om de forstyrrer en helhetlig forståelse og hvordan de til slutt kunne utelates / korrigeres. På hvor mange måter generelt kan vi rette andre?

Etterpå bør førstespråksbrukerne diskutere det samme bildet, mens de flerspråklige reagerer som om de ikke forstår det. Hvordan kan vi uttrykke det samme innholdet på forskjellige måter og forhandle om mening?

3. Multikulturelt ikke-verbalt språk

Ikke-verbal kommunikasjon beskriver måten folk sender og mottar informasjon til hverandre utover ord, som kroppsspråk. Typer av ikke-verbal kommunikasjon varierer betydelig basert på kultur og opprinnelsesland. For personer som arbeider i internasjonale miljøer, er det viktig å forstå hvordan man kommuniserer med kolleger fra hele verden effektivt og respektabelt, og er en viktig kompetanse for profesjonell suksess.

Egenvurdering: Utfør egenvurdering til målgruppe / innlærere om ikke-verbalt språk (lenker til innlærernes vurdering).

Mål for flerkulturell ikke-verbal språkkompetanse:

• å lære å betone betydningen av verbale meldinger
  
• å regulere samspill med andre (for eksempel å bruke ikke-verbale tegn for å
  
• indikere når folk skal og ikke skal snakke)
  
• å erstatte verbale meldinger (for eksempel å nikke i stedet for å si "ja")
  
• å innse at det finnes ulike former for menneskelig oppførsel basert på kultur
  
• å komme til en viss enighet om en universell måte å vise respekt i kommunikasjon på (enten i hilsener eller andre oppførselskoder)
  
• å relativisere ens egne kulturkoder
  

Modelltekst (video / bilde):

Velg noen bilder eller sekvenser som viser menneskelig interaksjon på et arbeidssted som ligner på ditt, og bruk dette som en modell for hvordan du bruker kroppsspråk. Vær oppmerksom på forskjellige bevegelser, øyekontakt og hilsener. La innlærerne svare på disse spørsmålene:

a) Hva slags møte / samling / situasjon er det?

b) Hvem er deltakerne?

c) Kan vi med sikkerhet si at de er fra en kultur vi kjenner godt og hvorfor? Hva er tegnene?

d) Hva kan du si om kroppsspråk / øyekontakt?

e) Hvilke elementer i et ikke-verbalt språk forteller deg noe om situasjonen - hjemme eller på jobb?

f) Identifiser ansiktsuttrykkene.

g) Er det noe i deltakerens kroppsspråk som hjelper deg til å identifisere dem som kvinner eller menn?

h) Hva ville du ha gjort annerledes i en lignende situasjon og hvorfor?

Be innlærerne om å sammenligne sin egen bevissthet om ikke-verbale språk med medarbeidere.

Aktivitet 1:

Få innlærerne til å sammenligne to forskjellige verdenskulturer og be dem om å beskrive forskjellene på hilsener eller bruk av øyekontakt. Kan du identifisere årsakene til å gjøre det på en bestemt måte? Er det forskjeller mellom ulike kjønn, generasjoner eller sosiale grupper?

Aktivitet 2:

Be innlærerne om å intervjue hverandre og skrive ned en kort liste over bestemte ikke-verbale tegn som de kjenner til, og som avviker markant fra kulturen de bor og arbeider i:

• de som uttrykker positive holdninger
  
• de som uttrykker fiendtlighet
  
• de som uttrykker suksess eller fiasko
  
• de som uttrykker høflighet eller respektløshet

4. Toleranse for mangfold og multikulturalisme

Toleranse for mangfold og multikulturalisme er nødvendig for å forstå og bygge våre internasjonale kommunikasjonsevner som styrker oss som aktive borgere, arbeidere og aktører i en enda mer rettferdig og demokratisk verden enn den vi i dag lever og arbeider i.

Egenvurdering: Utfør egenvurdering til målgruppe / innlærere om kompetanse i toleranse for mangfold og multikulturalisme (lenker til innlærerens vurdering).

Formål med toleranse for mangfold og multikulturalistiske kompetanser: å gi vitalt innblikk i den relative karakteren av "normale standarder"

• å øke bevisstheten om en felles menneskelig skjebne
  
• å minimere angst eller frykt for det ukjente
  
• å lære å bygge og berike felles gode
  
• å styrke demokrati og rettferdighet
  
• å forstå betydningen av å ha "stemme"
  

Aktivitet 1:

La innlærerne studere bilder av forskjellige familiemoduser (hetero- og homoseksuelle), sub-kulturelle representasjoner (personer med mange tatoveringer / kroppskunst), ulike klesstiler, aldersgrupper, religioner og / eller raser. Hjelp dem å huske om de kjenner noen av disse representasjonene fra sitt virkelige liv og deretter analysere den historiske utviklingen av deres bredere aksept i samfunnet.

a) Hva har de alle til felles?

b) Hvem bestemmer hva som skal aksepteres eller ikke?

c) Hva betyr det å være "annerledes"?

d) Har du fordommer mot noen sosiale grupper / representasjoner?

e) Hva kan få deg til å endre din mening?

f) Er du forskjellig fra noen andre og hvordan?

Aktivitet 2:

Få innlærerne til å vurdere hvordan forskjellige kulturer ser ut til de andre og diskuter årsakene til det. Hva mener europeerne for eksempel er typisk for asiater og omvendt? Hvor kommer våre generaliseringer fra?

Aktivitet 3:

Velg noen visuelle representasjoner av ulike mellommenneskelige kommunikasjoner fra ulike deler av verden og få innlærerne til å finne ut hva som mangler. Hvem sine stemmer er ikke hørt? Hvem er fraværende? Hvordan er det forskjellig fra deres egen virkelighet? Til slutt kan innlærerne bli bedt om å transformere bildet og komme med forslag på alternative uttrykksformer / situasjoner.